Likandes fjes
Tom har i utgangspunktet et likandes fjes. Det hjelper mye når man er komiker. Det er ikke et sånt ansikt man får lyst til å le av uansett om han er morsom eller ikke – som Harald Eia – men han er vel … søt? Jeg vet ikke.
Ganske tidlig i seansen gjør han det ganske klart at det han holder på med er situasjons-komikk. Du vet, de gutta som begynner showet med å si noe morsomt rundt at folk snakker om været. Det er faktisk sånn han åpner showet.
Når det er sagt, gjør han det på en ganske naturlig måte. For meg er naturlig en viktig egenskap hos en komiker. Det må liksom flyte litt for at det ikke skal bli cringe.
Komikere kan ha flere kvaliteter, og Tom har et ok game på gang når det gjelder ansiktsuttrykk. Når det kommer til rollespill og morsomme stemmer er det alltid noen som har dette som sin favoritt. Du vet, hun dama som sitter ved siden av deg og ler så hun griner når karen på scenen lager en damestemme? I den kategorien der er Segura over gjennomsnittet, men ikke helt der.
Han lager kule nok stemmer til at det er artig, men ikke nok til å bli han karen med de kule stemmene.
Lolings
En målestokk jeg bruker aktivt er LOL-o-meteret. Ler jeg høyt? Ja, jeg lo høyt. Ved flere anledninger faktisk. Tom er morsom. Det er alltid et pluss når man er komiker, men det er faen ikke selvsagt. Hvis de kan få deg til å le når du er alene er det enda bedre. Latter er uten tvil smittsomt, men klarer noen å få meg til å le uten at det finnes noen til å le med meg, da vanker det bonuspoeng. Segura fikk bonuspoeng.
Innholdet er alt fra rase til sex og det er nok til at snøflak småjobber hulkende hjem med dyp smerte i de ømfintlige rumpehullene sine, samtidig som det er nok til at de skadefro rasshølene blant oss får tilfredsstilt sin indre sosiopat.
Når det kommer til komedie er jeg et vaskeekte rasshøl. Jeg ler ekstra høyt og hjertelig når vitsene blir ekstra støtende og upassende. Jeg hadde meg et par fullblåste magelattere i løpet av dette nummeret.
En annen ting jeg satte pris på var at det føltes som om det ble bedre og bedre lenger inn opptredenen. Det kan ha noe med å gjøre at jeg gikk tom for mango-IPA og byttet til Vodka-Dworek med Schweppes Lemon, men jeg veger å tro det var mest Toms fortjeneste.
Terningkast
Siden jeg allerede har innrømt at jeg er et brunøye, kan jeg likegodt gjøre det til min greie å gi terningkast på komikerne og showene deres. Fuck it, jeg kan til og med bruke en terning med sju øyne, som om jeg var en forbanna dungeonmaster.
Jeg gir Tom Seguras – Mostly stories et lett terningkast 5 av 7.